Produktbeskrivelse
Urtete med klengemaure, ringblomst, løvetann, storborrerot og solhatt
Denne urteteen fra Amortalis er en løs blanding av fem tørkede planter: klengemaure (Galium aparine), ringblomst (Calendula officinalis), løvetann (Taraxacum officinale), storborrerot (Arctium lappa) og rød solhatt (Echinacea purpurea). Ingredienslisten inneholder ingen andre ingredienser. Posen inneholder 150 gram løs urteblanding, som kan tilberedes som vanlig urtete med 1-2 teskjeer per kopp, eller som en lang infusjon med 2-3 spiseskjeer til 0,5-1 liter vann. Amortalis er detox.no sitt eget merke, og vi sender urteteen til hele Norge.
Plantene i blandingen
Fire av de fem plantene hører til kurvplantefamilien (Asteraceae): ringblomst, løvetann, storborre og solhatt. Klengemaure hører til maurefamilien (Rubiaceae), samme familie som kaffebusken. Felles for flere av plantene er at de inneholder fenolsyrer bygget på kaffesyre, en stoffgruppe som løses godt i varmt vann. Under følger en kort botanisk og kjemisk beskrivelse av hver plante, i samme rekkefølge som i ingredienslisten.
Klengemaure (Galium aparine)
Klengemaure er en ettårig, klatrende plante som er vanlig i hekker, kratt og åkerkanter i store deler av Norge. Stengel, blader og frukter er dekket av små, bakoverrettede krokhår som får planten til å henge fast i klær og pels, derav navnet. Det er vanligvis de overjordiske delene som brukes. I kjemiske analyser av klengemaure var hovedinnholdsstoffene iridoider, blant annet monotropein og asperulosidsyre, flere kaffeoylkinasyrer (estere av kaffesyre og kinasyre, samme stoffgruppe som klorogensyre i kaffe) og flavonoider som rutin (Ilina m.fl., 2019). Iridoider er en gruppe monoterpener med en karakteristisk ringstruktur, og i planten finnes de ofte bundet til glukose som glykosider. Det gjør dem vannløselige. Klengemaure gir teen en mild, grønn og gressaktig smak.
Ringblomst (Calendula officinalis)
Ringblomst er en oransje eller gul ettårig blomst i kurvplantefamilien, og en av de vanligste plantene i norske hager. Det er blomstene som brukes i urteblandinger. Fargen kommer fra karotenoider, de samme fargestoffene som gir gulrot og paprika farge. Blomstene inneholder også flavonoider, særlig glykosider av kversetin og isorhamnetin, der flavonoidet er bundet til ett eller flere sukkermolekyler (Olennikov m.fl., 2017). Karotenoidene er fettløselige og løses dårlig i vann, så det er først og fremst flavonoidglykosidene og andre vannløselige stoffer som havner i koppen. Ringblomst gir blandingen en mild og lett harpiksaktig smak, og de oransje kronbladene er godt synlige i den løse teen.
Løvetann (Taraxacum officinale)
Løvetann er en av de vanligste plantene i Norge og vokser både i plener, veikanter og på fjellet. Planten har en dyp pælerot og en rosett av sagtakkede blader, og navnet Taraxacum brukes om hele slekten. Både blad og rot brukes i urteteer. Roten lagrer energi som inulin, en fruktan, det vil si en kjede av fruktosemolekyler som menneskets egne fordøyelsesenzymer ikke bryter ned. Den bitre smaken kommer blant annet fra seskviterpenlaktoner som taraksinsyre-glukosid. Løvetann inneholder også fenolsyrene kaftarsyre og sikorsyre, to estere av kaffesyre og vinsyre (Ambroselli m.fl., 2024). Bitterstoffer registreres av smaksreseptorer på tungen i familien TAS2R, og det er derfor løvetann kjennes tydelig i smaken selv i små mengder.
Storborrerot (Arctium lappa)
Storborre er en toårig plante i kurvplantefamilien. Det første året danner den en kraftig pælerot, og det andre året skyter den opp en høy blomsterstengel med kuleformede blomsterkurver dekket av krokformede svøpblader. Det var nettopp disse krokene som inspirerte oppfinnelsen av borrelåsen. I Japan dyrkes roten som grønnsak under navnet gobo. Roten inneholder inulin, aminosyrer og fenolsyrer, særlig 5-O-kaffeoylkinasyre (klorogensyre) og 3,5-dikaffeoylkinasyre (Herrera-Balandrano m.fl., 2021; Ambroselli m.fl., 2024). Smaken er jordaktig og lett søtlig.
Rød solhatt (Echinacea purpurea)
Rød solhatt er en flerårig plante i kurvplantefamilien med opprinnelse i Nord-Amerika. Den er kjent for de store, rosa til purpurfargede blomsterkurvene med en kjegleformet, oransjebrun midtdel, og er en populær hageplante også i Norge. Både rot, blad og blomst brukes. De viktigste fenolske stoffene i rød solhatt er sikorsyre og kaftarsyre, de samme kaffesyreesterne som finnes i løvetann (Senica m.fl., 2018). Solhatt inneholder også alkamider, fettløselige forbindelser der en flerumettet fettsyre er koblet til isobutylamin. Alkamidene gir den prikkende, nummende følelsen på tungen som er typisk for solhatt. Fordi de er fettløselige, løses de dårligere i vann enn fenolsyrene.
Tilberedning og smak
Blandingen kan tilberedes på to måter. Som vanlig urtete trekker du 1-2 teskjeer i en kopp varmt vann i 5-15 minutter. Som lang infusjon bruker du 2-3 spiseskjeer til 0,5-1 liter kokende vann, legger lokk på og lar det trekke i 4-10 timer, gjerne over natten.
Forskjellen ligger i tiden vannet får med plantematerialet. Vannløselige stoffer som fenolsyrer, flavonoidglykosider, iridoidglykosider og inulin trekkes gradvis ut av de tørkede plantedelene. Røtter og stengler er tettere enn blader og blomster og avgir stoffene sine langsommere. Derfor gir en lang infusjon en fyldigere, mørkere og mer bitter drikk, mens vanlig te gir en lettere og mildere kopp. Lokket holder på varmen og på de flyktige aromastoffene.
Smaken er urteaktig og jordaktig, med en tydelig bitterhet fra løvetann og en mild sødme fra storborrerot. Infusjonen kan drikkes varm eller kald. Ønsker du å runde av smaken, passer sitron, ingefær eller litt honning godt.
Om posen
- 150 gram løs urteblanding
- Fem planter: klengemaure, ringblomst, løvetann, storborrerot og rød solhatt
- Ingen andre ingredienser oppgitt i ingredienslisten
- Ingen av plantene er kjente kilder til koffein
- Til vanlig urtete eller lang infusjon
- Amortalis er detox.no sitt eget merke
Hva forskningen ser på
- Vann eller alkohol: i en studie av rød solhatt ble rot, blomst og blad trukket ut med vann, 40 prosent etanol og ren etanol, og 23 fenolske stoffer ble målt. Sikorsyre og kaftarsyre var hovedstoffene. Ren etanol ga lavest utbytte av alle fenolene, mens kaftarsyre fra bladene ble trukket best ut med vann (Senica m.fl., 2018). Studien viser at valg av løsemiddel og plantedel påvirker hva som havner i drikken.
- Flavonoider i ringblomst: en analyse av 23 sorter ringblomst og flere kommersielle preparater viste at innholdet av flavonoider varierte mye mellom sorter. Et flytende ekstrakt inneholdt 3,10 mg flavonoider per milliliter, mens en infusjon inneholdt 0,41 mg per milliliter (Olennikov m.fl., 2017).
- Infusjon av klengemaure: forskere har kartlagt den kjemiske profilen til en vannbasert infusjon av klengemaure og testet den i laboratorieforsøk (Ilina m.fl., 2020). Dette er laboratoriestudier, ikke studier på mennesker.
- Fenolsyrer i storborrerot: i en laboratoriemodell av fordøyelsen var omtrent 60 prosent av klorogensyren i storborrerot fortsatt frigjort og tilgjengelig for opptak etter siste trinn, mens det samlede innholdet av fenoler falt med 61 prosent. Innholdet varierte med høstetidspunktet (Herrera-Balandrano m.fl., 2021).
- Voksested og dyrking: en NMR-analyse av storborrerot og løvetann fant at innholdet av sukkerarter, aminosyrer, organiske syrer og fenoler endret seg med plantedel, voksehøyde og om plantene var viltvoksende eller dyrket (Ambroselli m.fl., 2024).
Dette er en beskrivelse av hva forskningen ser på, ikke dokumenterte effekter av å innta dette produktet.
Godt å vite
- Urteteen er et næringsmiddel og en del av et variert kosthold, ikke et legemiddel.
- Allergi: ringblomst, løvetann, storborre og solhatt hører til kurvplantefamilien. Ikke drikk teen hvis du er allergisk mot planter i denne familien, for eksempel bynke, kamille eller prestekrage.
- Er du gravid, ammer eller bruker legemidler og ønsker å drikke urtete daglig over lengre tid, bør du snakke med lege først.
INNHOLD
Nettovekt: 150 g løsblad te.
Ingredienser
Klengemaure (Galium aparine), Ringblomst (Calendula officinalis), Løvetann (Taraxacum officinale), Storborrerot (Arctium lappa), Solhatt (Echinacea purpurea).
Tilberedning
Som vanlig urtete
Tilsett 1–2 teskjeer urteblanding i en kopp varmt vann. La trekke i 5–15 minutter. Sil av urtene før servering.
Som urteinfusjon
Bruk 2–3 spiseskjeer urteblanding til 0,5–1 liter kokende vann. Tildekk beholderen og la blandingen trekke i 4–10 timer, gjerne over natten. Sil av urtene før bruk. Infusjonen kan drikkes varm eller kald. Ferdig tilberedt infusjon kan oppbevares i kjøleskap og brukes innen 2 dager.
Oppbevares tørt og kjølig. Hold emballasjen godt lukket og beskyttet mot fuktighet, varme og direkte sollys.
Produktbeskrivelse
Urtete med klengemaure, ringblomst, løvetann, storborrerot og solhatt
Denne urteteen fra Amortalis er en løs blanding av fem tørkede planter: klengemaure (Galium aparine), ringblomst (Calendula officinalis), løvetann (Taraxacum officinale), storborrerot (Arctium lappa) og rød solhatt (Echinacea purpurea). Ingredienslisten inneholder ingen andre ingredienser. Posen inneholder 150 gram løs urteblanding, som kan tilberedes som vanlig urtete med 1-2 teskjeer per kopp, eller som en lang infusjon med 2-3 spiseskjeer til 0,5-1 liter vann. Amortalis er detox.no sitt eget merke, og vi sender urteteen til hele Norge.
Plantene i blandingen
Fire av de fem plantene hører til kurvplantefamilien (Asteraceae): ringblomst, løvetann, storborre og solhatt. Klengemaure hører til maurefamilien (Rubiaceae), samme familie som kaffebusken. Felles for flere av plantene er at de inneholder fenolsyrer bygget på kaffesyre, en stoffgruppe som løses godt i varmt vann. Under følger en kort botanisk og kjemisk beskrivelse av hver plante, i samme rekkefølge som i ingredienslisten.
Klengemaure (Galium aparine)
Klengemaure er en ettårig, klatrende plante som er vanlig i hekker, kratt og åkerkanter i store deler av Norge. Stengel, blader og frukter er dekket av små, bakoverrettede krokhår som får planten til å henge fast i klær og pels, derav navnet. Det er vanligvis de overjordiske delene som brukes. I kjemiske analyser av klengemaure var hovedinnholdsstoffene iridoider, blant annet monotropein og asperulosidsyre, flere kaffeoylkinasyrer (estere av kaffesyre og kinasyre, samme stoffgruppe som klorogensyre i kaffe) og flavonoider som rutin (Ilina m.fl., 2019). Iridoider er en gruppe monoterpener med en karakteristisk ringstruktur, og i planten finnes de ofte bundet til glukose som glykosider. Det gjør dem vannløselige. Klengemaure gir teen en mild, grønn og gressaktig smak.
Ringblomst (Calendula officinalis)
Ringblomst er en oransje eller gul ettårig blomst i kurvplantefamilien, og en av de vanligste plantene i norske hager. Det er blomstene som brukes i urteblandinger. Fargen kommer fra karotenoider, de samme fargestoffene som gir gulrot og paprika farge. Blomstene inneholder også flavonoider, særlig glykosider av kversetin og isorhamnetin, der flavonoidet er bundet til ett eller flere sukkermolekyler (Olennikov m.fl., 2017). Karotenoidene er fettløselige og løses dårlig i vann, så det er først og fremst flavonoidglykosidene og andre vannløselige stoffer som havner i koppen. Ringblomst gir blandingen en mild og lett harpiksaktig smak, og de oransje kronbladene er godt synlige i den løse teen.
Løvetann (Taraxacum officinale)
Løvetann er en av de vanligste plantene i Norge og vokser både i plener, veikanter og på fjellet. Planten har en dyp pælerot og en rosett av sagtakkede blader, og navnet Taraxacum brukes om hele slekten. Både blad og rot brukes i urteteer. Roten lagrer energi som inulin, en fruktan, det vil si en kjede av fruktosemolekyler som menneskets egne fordøyelsesenzymer ikke bryter ned. Den bitre smaken kommer blant annet fra seskviterpenlaktoner som taraksinsyre-glukosid. Løvetann inneholder også fenolsyrene kaftarsyre og sikorsyre, to estere av kaffesyre og vinsyre (Ambroselli m.fl., 2024). Bitterstoffer registreres av smaksreseptorer på tungen i familien TAS2R, og det er derfor løvetann kjennes tydelig i smaken selv i små mengder.
Storborrerot (Arctium lappa)
Storborre er en toårig plante i kurvplantefamilien. Det første året danner den en kraftig pælerot, og det andre året skyter den opp en høy blomsterstengel med kuleformede blomsterkurver dekket av krokformede svøpblader. Det var nettopp disse krokene som inspirerte oppfinnelsen av borrelåsen. I Japan dyrkes roten som grønnsak under navnet gobo. Roten inneholder inulin, aminosyrer og fenolsyrer, særlig 5-O-kaffeoylkinasyre (klorogensyre) og 3,5-dikaffeoylkinasyre (Herrera-Balandrano m.fl., 2021; Ambroselli m.fl., 2024). Smaken er jordaktig og lett søtlig.
Rød solhatt (Echinacea purpurea)
Rød solhatt er en flerårig plante i kurvplantefamilien med opprinnelse i Nord-Amerika. Den er kjent for de store, rosa til purpurfargede blomsterkurvene med en kjegleformet, oransjebrun midtdel, og er en populær hageplante også i Norge. Både rot, blad og blomst brukes. De viktigste fenolske stoffene i rød solhatt er sikorsyre og kaftarsyre, de samme kaffesyreesterne som finnes i løvetann (Senica m.fl., 2018). Solhatt inneholder også alkamider, fettløselige forbindelser der en flerumettet fettsyre er koblet til isobutylamin. Alkamidene gir den prikkende, nummende følelsen på tungen som er typisk for solhatt. Fordi de er fettløselige, løses de dårligere i vann enn fenolsyrene.
Tilberedning og smak
Blandingen kan tilberedes på to måter. Som vanlig urtete trekker du 1-2 teskjeer i en kopp varmt vann i 5-15 minutter. Som lang infusjon bruker du 2-3 spiseskjeer til 0,5-1 liter kokende vann, legger lokk på og lar det trekke i 4-10 timer, gjerne over natten.
Forskjellen ligger i tiden vannet får med plantematerialet. Vannløselige stoffer som fenolsyrer, flavonoidglykosider, iridoidglykosider og inulin trekkes gradvis ut av de tørkede plantedelene. Røtter og stengler er tettere enn blader og blomster og avgir stoffene sine langsommere. Derfor gir en lang infusjon en fyldigere, mørkere og mer bitter drikk, mens vanlig te gir en lettere og mildere kopp. Lokket holder på varmen og på de flyktige aromastoffene.
Smaken er urteaktig og jordaktig, med en tydelig bitterhet fra løvetann og en mild sødme fra storborrerot. Infusjonen kan drikkes varm eller kald. Ønsker du å runde av smaken, passer sitron, ingefær eller litt honning godt.
Om posen
- 150 gram løs urteblanding
- Fem planter: klengemaure, ringblomst, løvetann, storborrerot og rød solhatt
- Ingen andre ingredienser oppgitt i ingredienslisten
- Ingen av plantene er kjente kilder til koffein
- Til vanlig urtete eller lang infusjon
- Amortalis er detox.no sitt eget merke
Hva forskningen ser på
- Vann eller alkohol: i en studie av rød solhatt ble rot, blomst og blad trukket ut med vann, 40 prosent etanol og ren etanol, og 23 fenolske stoffer ble målt. Sikorsyre og kaftarsyre var hovedstoffene. Ren etanol ga lavest utbytte av alle fenolene, mens kaftarsyre fra bladene ble trukket best ut med vann (Senica m.fl., 2018). Studien viser at valg av løsemiddel og plantedel påvirker hva som havner i drikken.
- Flavonoider i ringblomst: en analyse av 23 sorter ringblomst og flere kommersielle preparater viste at innholdet av flavonoider varierte mye mellom sorter. Et flytende ekstrakt inneholdt 3,10 mg flavonoider per milliliter, mens en infusjon inneholdt 0,41 mg per milliliter (Olennikov m.fl., 2017).
- Infusjon av klengemaure: forskere har kartlagt den kjemiske profilen til en vannbasert infusjon av klengemaure og testet den i laboratorieforsøk (Ilina m.fl., 2020). Dette er laboratoriestudier, ikke studier på mennesker.
- Fenolsyrer i storborrerot: i en laboratoriemodell av fordøyelsen var omtrent 60 prosent av klorogensyren i storborrerot fortsatt frigjort og tilgjengelig for opptak etter siste trinn, mens det samlede innholdet av fenoler falt med 61 prosent. Innholdet varierte med høstetidspunktet (Herrera-Balandrano m.fl., 2021).
- Voksested og dyrking: en NMR-analyse av storborrerot og løvetann fant at innholdet av sukkerarter, aminosyrer, organiske syrer og fenoler endret seg med plantedel, voksehøyde og om plantene var viltvoksende eller dyrket (Ambroselli m.fl., 2024).
Dette er en beskrivelse av hva forskningen ser på, ikke dokumenterte effekter av å innta dette produktet.
Godt å vite
- Urteteen er et næringsmiddel og en del av et variert kosthold, ikke et legemiddel.
- Allergi: ringblomst, løvetann, storborre og solhatt hører til kurvplantefamilien. Ikke drikk teen hvis du er allergisk mot planter i denne familien, for eksempel bynke, kamille eller prestekrage.
- Er du gravid, ammer eller bruker legemidler og ønsker å drikke urtete daglig over lengre tid, bør du snakke med lege først.
INNHOLD
Nettovekt: 150 g løsblad te.
Ingredienser
Klengemaure (Galium aparine), Ringblomst (Calendula officinalis), Løvetann (Taraxacum officinale), Storborrerot (Arctium lappa), Solhatt (Echinacea purpurea).
Tilberedning
Som vanlig urtete
Tilsett 1–2 teskjeer urteblanding i en kopp varmt vann. La trekke i 5–15 minutter. Sil av urtene før servering.
Som urteinfusjon
Bruk 2–3 spiseskjeer urteblanding til 0,5–1 liter kokende vann. Tildekk beholderen og la blandingen trekke i 4–10 timer, gjerne over natten. Sil av urtene før bruk. Infusjonen kan drikkes varm eller kald. Ferdig tilberedt infusjon kan oppbevares i kjøleskap og brukes innen 2 dager.
Oppbevares tørt og kjølig. Hold emballasjen godt lukket og beskyttet mot fuktighet, varme og direkte sollys.
Forbehold: Detox.no hevder ikke at produktene vi markedsfører kan kurere sykdom. All bruk av kosttilskudd foregår på eget ansvar og bør skje i samråd med kyndig helsepersonell. Informasjon på Detox.no er ikke ment å erstatte medisinsk rådgivning og behandling.