Young Goose L.A.D.R. serum

Young Goose L.A.D.R. serum er et lett, vannbasert ansiktsserum fra hudpleiemerket Young Goose. Produsenten har laget serumet for å påføres før en økt med rødlys- eller nærinfrarød LED, men det kan også brukes som et vanlig serum etter rens og før fuktighetskrem. Ifølge produsentens ingrediensliste inneholder serumet blant annet ekstrakt av spirulina, ekstrakt av marint plankton med enzymet fotolyase, nikotinamidmononukleotid (NMN), spermidin, resveratrol, ergotionein, ektoin, et peptid, en fettløselig vitamin C-ester og hyaluronsyre. Flasken inneholder 30 ml. Vi sender Young Goose L.A.D.R. serum til hele Norge.

Om navnet og «red light-activated»

L.A.D.R. og «Red Light-Activated Antioxidant Serum» er produsentens navn og beskrivelse. Vi har ikke funnet dokumentasjon for at ingrediensene i serumet aktiveres av rødt eller nærinfrarødt lys. Det er særlig verdt å merke seg for fotolyase, enzymet som produsenten fremhever: det kjente aktiveringsspekteret til fotolyase ligger i nær-UV og blått lys, ikke i rødt lys (se under). Serumet er et kosmetisk produkt, og det som er beskrevet på denne siden, er ingrediensene, hvordan de er bygget opp, og hvordan serumet brukes.

Lys og hud

Lys er elektromagnetisk stråling, og bølgelengden avgjør både fargen og hvor langt lyset når inn i huden. Ultrafiolett stråling (UV) har kortest bølgelengde. UVB (cirka 280 til 315 nm) stoppes i hovedsak i overhuden, mens UVA (315 til 400 nm) når lenger ned. Blått lys ligger rundt 450 nm, rødt lys rundt 620 til 700 nm og nærinfrarødt lys (NIR) fra cirka 700 nm og oppover. Jo lengre bølgelengden er, desto dypere når lyset før det absorberes eller spres.

Et molekyl kan bare påvirkes av lys som det faktisk absorberer. Stoffer som absorberer lys, kalles kromoforer, og hver kromofor har sitt eget absorpsjonsspekter. I hudens egne celler regnes enzymet cytokrom c-oksidase, det siste enzymkomplekset i mitokondrienes elektrontransportkjede, som en viktig kromofor for rødt og nærinfrarødt lys. Enzymet inneholder kobber- og hemsentre som absorberer i dette området (de Freitas og Hamblin, 2016).

UV-lys og DNA

Når UVB treffer DNA, kan to nabobaser av typen pyrimidin (tymin eller cytosin) bindes sammen. Den vanligste skaden kalles en cyklobutan-pyrimidindimer (CPD). Menneskets celler fjerner slike skader med nukleotid-eksisjonsreparasjon, der et stykke av DNA-tråden klippes ut og bygges opp på nytt med den motsatte tråden som mal.

Mange bakterier, planter og dyr har i tillegg et eget enzym, fotolyase, som reparerer CPD direkte ved hjelp av lysenergi. Fotolyase har flavin-adenin-dinukleotid (FAD), en form av vitamin B2, som katalytisk kofaktor, og en antenne-kromofor som fanger lyset. Energien fra blått lys brukes til å overføre et elektron til den skadde DNA-biten, slik at bindingen mellom basene brytes (Partch m.fl., 2005). Placentale pattedyr, som mennesker, har ikke fotolyase. Beslektede proteiner, kryptokromer, finnes hos mennesker, men de reparerer ikke DNA. Dette beskriver enzymet i organismene det kommer fra, og er ikke en effekt av å bruke serumet.

Plankton-ekstrakt og fotolyase

Plankton extract er INCI-navnet for ingrediensen produsenten kaller DNA Repair Photosomes. Ifølge produsenten er det marine enzymer, fotolyaser, i liposomer. Liposomer er små blærer med en vegg av fosfolipider, samme grunnstruktur som en cellemembran. Fotolyasen i slike råvarer kommer tradisjonelt fra blågrønnbakterien Anacystis nidulans. Hvor mye aktivt enzym serumet inneholder, er ikke oppgitt.

Spirulina

Spirulina (Arthrospira platensis, i ingredienslisten Spirulina platensis) er en blågrønnbakterie, ikke en alge i streng forstand. Den inneholder klorofyll a, karotenoider og det blå pigmentproteinet fykocyanin. Fykocyanin sitter i lysfangende komplekser, fykobilisomer, og absorberer oransje-rødt lys med et maksimum rundt 620 nm. Lysenergien sendes videre til klorofyll i fotosyntesen. Spiruline AP er råvarens handelsnavn. Hva ekstraktet inneholder av fykocyanin og andre stoffer, og om lysabsorpsjonen har noen betydning i et serum på huden, er ikke dokumentert.

NMN og NAD+

Nikotinamidmononukleotid (NMN) er et nukleotid bygget av nikotinamid (en form av vitamin B3), sukkeret ribose og en fosfatgruppe. I cellene er NMN et mellomtrinn i den såkalte salvage-veien, der nikotinamid gjenvinnes til koenzymet NAD+ (nikotinamid-adenin-dinukleotid). Enzymet NAMPT omdanner nikotinamid til NMN, og enzymer i NMNAT-familien kobler NMN sammen med ATP til NAD+.

NAD+ frakter elektroner i redoksreaksjoner, blant annet i glykolysen og sitronsyresyklusen, og er utgangsstoff for sirtuiner og PARP (poly-ADP-ribose-polymeraser). PARP-enzymene deltar i cellenes respons på DNA-skader og bruker opp NAD+ når de virker (Verdin, 2015). NAD+ APEX Complex er produsentens navn. Hvor mye NMN som trenger inn i huden fra et serum, og hva som skjer med det der, er lite undersøkt hos mennesker.

Spermidin, resveratrol og ergotionein

Spermidin er et polyamin, et lite, lineært molekyl med tre aminogrupper. Cellene lager det fra putrescin ved hjelp av enzymet spermidinsyntase. Det finnes også i mat, blant annet i hvetekim, soya, sopp og modne oster. Spermidin er utgangsstoff for hypusin, en uvanlig aminosyre som translasjonsfaktoren eIF5A trenger for å fungere. CelVio er råvarens handelsnavn.

Resveratrol (trans-3,5,4'-trihydroksystilben) er en polyfenol i gruppen stilbener. Planter lager det blant annet som svar på soppangrep og UV-lys, og det finnes i skallet på røde druer, i peanøtter og i japansk pileurt. Resveratrol er følsomt for lys, og trans-formen kan omdannes til cis-formen ved UV-eksponering.

Ergotionein er en svovelholdig aminosyre laget fra histidin. Verken planter eller dyr kan lage den. Den dannes av sopp og enkelte bakterier, og sopp er den rikeste kilden i maten. Mennesker tar opp ergotionein via et eget transportprotein, OCTN1 (genet SLC22A4), og celler som har denne transportøren, holder på stoffet (Gründemann m.fl., 2005). Serumet inneholder også ekstrakt og fermentert mycelekstrakt fra matsutakesopp (Tricholoma matsutake).

Peptid, ektoin, vitamin C-ester og hyaluronsyre

• Palmitoylheksapeptid-12: en kjede av de seks aminosyrene valin, glysin, valin, alanin, prolin og glysin (VGVAPG), koblet til fettsyren palmitinsyre. VGVAPG går igjen mange ganger i proteinet elastin, og slike proteinbiter fra bindevevet kalles matrikiner. Peptidet er altså en elastinsekvens, ikke et kollagenpeptid.
• Ektoin: et lite, syklisk aminosyrederivat som saltelskende bakterier lager for å holde på vann når saltinnholdet rundt dem er høyt. Slike stoffer kalles kompatible solutter eller osmolytter. Til kosmetikk framstilles ektoin ved fermentering.
• Tetraheksyldecylaskorbat: askorbinsyre (vitamin C) der fire hydroksylgrupper er forestret med fettsyren 2-heksyldekansyre. Det gjør molekylet fettløselig og mindre utsatt for oksidasjon enn ren askorbinsyre, som lett brytes ned i vannbaserte produkter.
• Hyaluronsyre: et langt sukkermolekyl (glykosaminoglykan) av repeterende enheter av glukuronsyre og N-acetylglukosamin, som binder store mengder vann. I huden lages hyaluronsyre av enzymene hyaluronansyntase 1 til 3 og brytes ned av hyaluronidaser.

Øvrige ingredienser

• Glyserin, isoprenglykol og butylenglykol: små, vannbindende alkoholer (humektanter) som også er løsemidler.
• Skvalan: et mettet hydrokarbon laget ved hydrogenering av skvalen, som er en naturlig bestanddel av hudens talg. Skvalan er mer stabilt mot oksidasjon og brukes som mykgjørende stoff (emollient).
• Panthenol: provitamin B5, alkoholformen av pantotensyre, som er byggestein i koenzym A.
• Ekstrakt av hvit te (Camellia sinensis): unge blad og knopper med polyfenoler i gruppen katekiner, blant annet epigallokatekingallat (EGCG).
• Ekstrakt av solsikkespirer (Helianthus annuus) og ekstrakt av blad og blomster fra neem (i ingredienslisten Melia azadirachta): planteekstrakter.
• Ekstrakt av Corallina officinalis: en rødalge med kalkholdige cellevegger, vanlig langs steinete kyster i Nord-Atlanteren, også i Norge.
• Jojobaolje: til tross for navnet en flytende voks av estere mellom langkjedede fettsyrer og fettalkoholer.
• Undekan, tridekan, pentaerytrityl tetraisostearat og kapryl-/kaprintriglyserider: lette hydrokarboner og estere som gir glidning og en tørr hudfølelse.
• Hydroksyetylcellulose, karbomer, stearalkoniumhektoritt og propylenkarbonat: fortykningsmidler. Stearalkoniumhektoritt er et leirmineral som er gjort fettforlikelig.
• Maltodekstrin: et karbohydrat fra stivelse, ofte brukt som bærestoff for planteekstrakter.
• Ekstrakt av lavendel og av to kaprifolarter (Lonicera caprifolium og Lonicera japonica): planteekstrakter. Kaprifolekstraktene brukes ofte som en del av konserveringen.
• Sitronsyre: justerer pH.

Ingredienser ifølge produsenten (INCI)

Water, Glycerin, Isoprene Glycol, Resveratrol, Spirulina Platensis Extract (Spiruline AP), Spermidine (CelVio), Nicotinamide Mononucleotide, Hydroxyethylcellulose, Palmitoyl Hexapeptide-12, Tetrahexyldecyl Ascorbate, Hyaluronic Acid, Squalane, Panthenol, Helianthus Annuus (Sunflower) Sprout Extract, Maltodextrin, Camellia Sinensis (White Tea) Leaf Extract, Undecane, Tridecane, Pentaerythrityl Tetraisostearate, Caprylic/Capric Triglyceride, Stearalkonium Hectorite, Propylene Carbonate, Carbomer, Butylene Glycol, Plankton Extract, Ergothioneine, Tricholoma Matsutake Mycelium Ferment Extract, Tricholoma Matsutake Extract, Ectoin, Lavandula Angustifolia (French Lavender) Extract, Lonicera Caprifolium Flower Extract, Lonicera Japonica Flower Extract, Simmondsia Chinensis (Jojoba) Seed Oil, Citric Acid, Melia Azadirachta Leaf Extract, Melia Azadirachta Flower Extract, Corallina Officinalis Extract.

Listen er hentet fra produsentens nettside. Ingredienslisten på emballasjen gjelder.

Om serumet

• Vannbasert ansiktsserum, 30 ml
• Laget for å påføres før en økt med rødlys- eller nærinfrarød LED, eller brukes som serum etter rens og før fuktighetskrem
• Inneholder ekstrakt av lavendel
• Kun til utvortes bruk

Hva forskningen ser på

• Fotolyase påført huden: i en studie på friske voksne (Stege m.fl., 2000) ble huden bestrålt med UVB, og deretter påført liposomer med fotolyase fra Anacystis nidulans, fulgt av såkalt fotoreaktiverende lys. Forskerne målte antallet CPD-skader i hudcellene og sammenlignet med tomme liposomer. Lyset som ble brukt, var ikke rødt lys, og studien gjaldt et forskningspreparat, ikke dette serumet.
• Fotolyasens lysbehov: fotolyase bruker energi fra blått lys til å reparere UV-skadet DNA (Partch m.fl., 2005). Vi har ikke funnet studier som viser at fotolyase aktiveres av rødt eller nærinfrarødt lys.
• Rødt og nærinfrarødt lys på huden (fotobiomodulasjon): oversiktsartikler (de Freitas og Hamblin, 2016; Hamblin, 2018) beskriver hypotesene for hvordan rødt og nærinfrarødt lys påvirker celler, blant annet via cytokrom c-oksidase i mitokondriene. I en kontrollert studie med 136 deltakere (Wunsch og Matuschka, 2014) fikk deltakerne lysbehandling to ganger i uken i 30 økter, og forskerne målte blant annet hudens ruhet og kollagentetthet med ultralyd. Studiene gjelder lyset alene, ikke serum brukt sammen med lyset.
• NAD+: en oversiktsartikkel (Verdin, 2015) beskriver NAD+ som koenzym og som utgangsstoff for sirtuiner og PARP. Forskningen på NAD+-forløpere som NMN er i hovedsak gjort med inntak, i cellestudier og i dyrestudier. Påføring på menneskehud er lite undersøkt.
• Spermidin og autofagi: i en studie i gjær, bananfluer, rundormer og menneskelige celler i laboratoriet (Eisenberg m.fl., 2009) satte spermidin i gang autofagi, cellenes egen nedbrytning og gjenvinning av slitte celledeler. Studien gjelder ikke spermidin påført huden.
• Ergotionein: oppdagelsen av transportøren OCTN1 (Gründemann m.fl., 2005), gjort i cellestudier, forklarte hvorfor enkelte celler samler opp ergotionein fra kosten. Stoffets rolle i cellene er fortsatt gjenstand for forskning.
• Ektoin, hyaluronsyre, vitamin C-derivater og peptider: oversiktsartikler gjennomgår ektoin som stabilisator av enzymer og membraner (Bownik og Stępniewska, 2016), hyaluronsyre i hudens lag (Papakonstantinou m.fl., 2012), stabilitet og hudpenetrasjon for vitamin C og derivater (Stamford, 2012) og kontrollerte studier av peptider på huden, som ofte var små og av varierende kvalitet (Gorouhi og Maibach, 2009).

Dette er en beskrivelse av hva forskningen ser på, ikke dokumenterte effekter av å bruke dette produktet.

Ofte stilte spørsmål

Må serumet brukes med rødlys?

Nei. Produsenten har laget det for å påføres før en LED-økt, men det kan også brukes som et vanlig serum etter rens og før fuktighetskrem.

Kan det brukes sammen med andre hudpleieprodukter?

Ja. Serumet brukes etter rens og før fuktighetskrem. På dagtid avsluttes rutinen med solbeskyttelse.

Er L.A.D.R. et alternativ til solkrem?

Nei. Serumet har ingen solfaktor og erstatter ikke solbeskyttelse.

Godt å vite

• Kun til utvortes bruk. Unngå kontakt med øynene. Skyll med vann hvis serumet kommer i øynene.
• Test gjerne serumet på et lite hudområde først. Lavendelekstrakt kan inneholde duftstoffer som kan gi reaksjoner hos personer som er overfølsomme.
• Avslutt bruken hvis huden blir rød, svir eller klør. Bruk ikke serumet på skadet eller irritert hud.
• Følg bruksanvisningen for lysenheten, også når det gjelder øyebeskyttelse og tid per økt.
• Bruk solbeskyttelse om dagen.
• Oppbevares utilgjengelig for barn.

Når og hvordan brukes L.A.D.R.?

Påfør et tynt lag på ren hud før rødlysbehandling eller LED-rutinen din. Bruk deretter lysenheten slik produsenten anbefaler.

Etter behandlingen kan du følge opp med fuktighetskrem. På dagtid er det naturlig å avslutte rutinen med solbeskyttelse.

INNHOLD:

Ingredienser: