Cistus incanus te fra Amortalis

Cistus incanus er en lav, eviggrønn busk i sistrosefamilien (Cistaceae) som vokser vilt rundt Middelhavet. Denne cistus incanus-teen fra Amortalis består av tørkede blader, knopper og blomster fra Kreta i Hellas, og selges som løs urtete i pose på 150 gram. Til en kopp brukes 1-2 teskjeer, og teen er naturlig koffeinfri. Vi sender cistus incanus te til hele Norge.

Om planten

Slekten Cistus, på norsk sistroser, teller rundt tjue arter og hører hjemme i det tørre, solrike kratt- og buskterrenget rundt Middelhavet. Artsnavnet incanus er latin for gråhvit, og viser til de gråaktige, hårete bladene. Blomstene er rosa til purpurfargede, med kronblader som ser krøllete ut, og hver blomst varer som regel bare én dag. Navnebruken varierer i botanisk litteratur, og planten omtales også som Cistus creticus.

Sistroser er tilpasset et landskap med tørke og brann. Frøene har et hardt frøskall, og varme kan sette i gang spiringen etter en brann. På bladene sitter små kjertelhår som skiller ut en klebrig, aromatisk harpiks, kjent som labdanum. På Kreta har gjetere i århundrer samlet denne harpiksen med en rive av lærremser, og labdanum brukes fortsatt i parfymeindustrien. Harpiksen er rik på såkalte labdan-diterpener, en egen gruppe plantestoffer.

Polyfenolene i cistus

Polyfenoler er en stor gruppe plantestoffer bygget av flere fenolringer, og planter lager dem blant annet som beskyttelse mot UV-lys og beitedyr. Bladene til cistus incanus er rike på polyfenoler, og analyser av kommersielle cistus-teer har identifisert rundt 29 ulike polyfenoler i samme type te (Wittpahl m.fl., 2015). De viktigste gruppene er:

• Ellagitanniner: hydrolyserbare tanniner, der glukose er bundet til heksahydroksydifensyre. Når de brytes ned, frigjøres ellagsyre. De dominerende ellagitanninene i cistus er punikalagin og punikalagin-gallat (Lukas m.fl., 2021), de samme stoffene som er kjent fra skallet på granateple.
• Flavonoler: først og fremst glykosider av myricetin og kvercetin, det vil si flavonoler med et sukkermolekyl bundet til seg. Myricetin-3-O-ramnosid er ofte det mest framtredende (Lukas m.fl., 2021), og kvercetin-glykosider som hyperosid er også påvist (Bernacka m.fl., 2022).
• Flavan-3-oler og proantocyanidiner: katekin- og gallokatekin-enheter, som også kan kobles sammen i kjeder til såkalte kondenserte tanniner. Fra cistus incanus er det isolert proantocyanidiner bygget av gallokatekin og epigallokatekin-gallat (Mansoor m.fl., 2016).
• Fenolsyrer: blant annet gallussyre, som også er byggestein i mange tanniner.

Sammensetningen varierer med opprinnelse og planteform. I en analyse av 52 kommersielle cistus-teer fra Tyrkia, Albania, Hellas og ukjent opprinnelse utgjorde polyfenolene totalt 5,5 til 23 prosent av plantematerialet, og ellagitanniner 2,5 til 19 prosent (Starzec m.fl., 2023). En kartlegging av 1153 enkeltplanter fra 13 land viste to kjemiske varianter av planten, en med både ellagitanniner og flavonoler, og en som nesten bare inneholder flavonoler (Lukas m.fl., 2021).

Tanninene forklarer den lett snerpende munnfølelsen i teen. Tanniner binder seg til prolinrike proteiner i spyttet og får dem til å felles ut, slik at munnen kjennes tørrere. Det er den samme mekanismen som gir snerp i sort te og rødvin.

Hva skjer med polyfenolene i kroppen

Polyfenoler omsettes i flere trinn, og mye av omsetningen skjer i tarmen. Flavonol-glykosider må som regel få sukkerdelen spaltet av før de tas opp. Noe spaltes av enzymet laktase-florizin-hydrolase i tynntarmens slimhinne, men en stor del når tykktarmen, der tarmbakterier gjør jobben. Det som tas opp, blir i tarmcellene og leveren koblet til glukuronsyre (glukuronidering), sulfat (sulfatering) eller metylgrupper, og sirkulerer i blodet hovedsakelig i denne konjugerte formen.

Ellagitanniner er store molekyler som i liten grad tas opp som de er. I tarmen frigjøres ellagsyre, og tarmbakterier kan omdanne ellagsyre trinnvis til mindre molekyler som kalles urolitiner. Hvilke urolitiner som dannes, og hvor mye, varierer mellom mennesker og henger sammen med sammensetningen av tarmfloraen. Proantocyanidiner med lange kjeder når også i stor grad tykktarmen, der de brytes ned til mindre fenolsyrer.

Dette er en beskrivelse av hvordan kroppen normalt omsetter polyfenoler, ikke en effekt av å drikke teen.

Tilberedning og smak

Hvor mye polyfenoler som havner i koppen, avhenger av råvaren og tilberedningen. En studie av fire kommersielle cistus-teer fant at bladrike deler med liten partikkelstørrelse ga høyere innhold av fenoliske forbindelser i den ferdige teen enn treaktige stengeldeler (Riehle m.fl., 2014). Denne teen består av blader, knopper og blomster. Lengre trekketid trekker ut mer tanniner, og gir en fyldigere og mer snerpende smak.

Teen får en gyllen til rødbrun farge. Smaken er mild og urteaktig, med en lett syrlig og snerpende ettersmak og et hint av harpiks. Den kan drikkes varm eller kald, for eksempel som iste med litt sitron eller frisk mynte. De samme bladene kan trekkes opptil tre ganger innen 24 timer.

Om posen

• 150 g løs urtete av Cistus incanus
• Tørkede blader, knopper og blomster, uten andre ingredienser
• Produsert i Hellas (Kreta)
• Naturlig koffeinfri
• 1-2 teskjeer per kopp

Hva forskningen ser på

• Kjemisk sammensetning og opprinnelse: flere studier har kartlagt polyfenolene i cistus-teer fra ulike land, og hvordan innholdet av ellagitanniner og flavonoler varierer med opprinnelse og plantevariant (Lukas m.fl., 2021; Bernacka m.fl., 2022; Starzec m.fl., 2023). I de samme studiene er antioksidantkapasiteten målt med kjemiske laboratoriemetoder som DPPH, ABTS og FRAP. Slike målinger i reagensglass sier ikke noe direkte om hva som skjer i kroppen.
• Tilberedning: forskningen ser på hvordan plantedel, partikkelstørrelse og trekketid påvirker hvor mye av polyfenolene som går over i teen (Riehle m.fl., 2014).
• Metabolitter: laboratoriestudier har sammenlignet flavonoler og ellagsyre fra cistus med urolitiner, metabolittene som tarmbakterier lager fra ellagsyre (Bernacka m.fl., 2022).
• Humanstudie: i en liten pilotstudie drakk 24 friske voksne cistus incanus-te daglig i 12 uker. Forskerne målte markører for oksidativt stress, blant annet malondialdehyd, og blodlipider, og rapporterte endringer i flere av markørene (Kuchta m.fl., 2021). Studien var liten, og funnene må undersøkes i større, kontrollerte studier.
• Celle- og laboratoriestudier: ekstrakter og enkeltstoffer fra cistus er undersøkt i en rekke cellestudier. Slike studier bruker ofte konsentrerte ekstrakter, og resultatene kan ikke overføres til en kopp te.

Dette er en beskrivelse av hva forskningen ser på, ikke dokumenterte effekter av å innta dette produktet.

Godt å vite

• Rådfør deg med lege før bruk hvis du bruker legemidler, er gravid eller ammer. Det finnes lite forskning på cistus-te i svangerskap og amming.
• Polyfenolrike drikker som te og urtete kan redusere opptaket av jern fra plantebasert mat når de drikkes til måltidet. Bruker du jerntilskudd, kan det være lurt å drikke teen mellom måltidene.
• Følg tilberedningen og mengden som er oppgitt under.

INNHOLD: 150 gram Cistus Incanus naturlig te - løsbladinfusjon

Ingredienser:

Cistus Incanus blader, knopper og blomster. Produsert i Hellas (Kreta). AAA+ kvalitet.

Oppbevares på et kjølig (15-25 grader), tørt sted.

Tilberedning:

Vanlig te: Hell 1-2 ts av urten i en kopp varmt vann i 7-10 minutter, sil og drikk.

Medisinsk te: Bruk 2-3 ss av urten til 1 liter vann. La teen brygge i minst 10 min. De samme tebladene kan brukes tre ganger innen en periode på 24 timer. Kan drikkes varm eller kald. Man kan jobbe seg gradvis opp til maks 6 kopper daglig.