Urtetonic: urteblanding med seks planter

Urtetonic fra Amortalis er en løs urteblanding av seks tørkede planter: brennesle (Urtica dioica), løvetann (Taraxacum officinale, både blad og rot), storborrerot (Arctium lappa), kjerringrokk (Equisetum arvense), havrestrå (Avena sativa) og bringebærblad (Rubus idaeus). Ingredienslisten inneholder ingen andre ingredienser. Posen inneholder 150 gram, som kan tilberedes som vanlig urtete med 1-2 teskjeer per kopp, eller som en lang infusjon med 2-3 spiseskjeer til 0,5-1 liter vann. Amortalis er detox.no sitt eget merke, og vi sender Urtetonic til hele Norge.

Plantene i blandingen

De seks plantene kommer fra fem ulike plantefamilier: neslefamilien (brennesle), kurvplantefamilien (løvetann og storborre), snellefamilien (kjerringrokk), grasfamilien (havre) og rosefamilien (bringebær). Blandingen består av både blader, røtter og stengler. Felles for flere av plantene er at de inneholder fenolsyrer bygget på kaffesyre, som klorogensyre og sikorsyre, og flavonoidglykosider, det vil si flavonoider bundet til ett eller flere sukkermolekyler. Begge stoffgruppene løses godt i varmt vann. Under følger en kort botanisk og kjemisk beskrivelse av hver plante, i samme rekkefølge som i ingredienslisten.

Brennesle (Urtica dioica)

Brennesle er en flerårig plante som vokser i store bestander nær hus, i skogkanter og på næringsrik jord over hele Norge. Stengel og blader er dekket av brennhår, små hule hår med en spiss av silika som brekker av ved berøring og avgir et innhold som svir på huden. Når bladene tørkes eller varmebehandles, mister brennhårene evnen til å svi, og det er derfor brennesle kan brukes både i suppe og i te. Bladene er rike på klorofyll. I en analyse av ti polske brennesle-bestander var kaffeoyleplesyre og klorogensyre de viktigste fenolsyrene i bladene, og rutin (rutosid) det viktigste flavonoidet, med stor variasjon både mellom og innen bestandene (Koczkodaj m.fl., 2023). Også i italienske prøver utgjorde klorogensyre og kaffeoyleplesyre størstedelen av fenolene i bladene, mens stilkene inneholdt mer flavonoider og antocyaniner (Pinelli m.fl., 2008). Brennesle gir teen en grønn, mild og litt spinataktig smak.

Løvetann (Taraxacum officinale), blad og rot

Løvetann er en av de vanligste plantene i Norge og vokser i plener, veikanter og på fjellet. Planten har en dyp pælerot og en rosett av sagtakkede blader. Urtetonic inneholder både blad og rot. Roten lagrer energi som inulin, en fruktan, det vil si en kjede av fruktosemolekyler som menneskets egne fordøyelsesenzymer ikke bryter ned. Den bitre smaken kommer blant annet fra seskviterpenlaktoner. Løvetann inneholder også fenolsyrene kaftarsyre og sikorsyre, to estere av kaffesyre og vinsyre (Ambroselli m.fl., 2024). Bladene inneholder i tillegg klorofyll, som roten mangler. Bitterstoffer registreres av smaksreseptorer på tungen i familien TAS2R, og det er derfor løvetann kjennes tydelig i smaken selv i små mengder.

Storborrerot (Arctium lappa)

Storborre er en toårig plante i kurvplantefamilien. Det første året danner den en kraftig pælerot, og det andre året skyter den opp en høy blomsterstengel med kuleformede blomsterkurver dekket av krokformede svøpblader. Det var nettopp disse krokene som inspirerte oppfinnelsen av borrelåsen. I Japan dyrkes roten som grønnsak under navnet gobo. Roten inneholder inulin, aminosyrer og fenolsyrer, særlig 5-O-kaffeoylkinasyre (klorogensyre) og 3,5-dikaffeoylkinasyre (Herrera-Balandrano m.fl., 2021; Ambroselli m.fl., 2024). Smaken er jordaktig og lett søtlig, og roten er tett i strukturen, slik at den avgir stoffene sine langsomt i vann.

Kjerringrokk (Equisetum arvense)

Kjerringrokk, også kalt åkersnelle, hører til snelleslekten, en eldgammel plantegruppe som formerer seg med sporer og ikke med frø. Om våren kommer det opp brune, fertile skudd med sporeaks, og senere de grønne, sterile sommerskuddene med kranser av tynne grener. Det er de grønne skuddene som brukes i urteblandinger. Snellene tar opp kiselsyre fra jorda og lagrer den som silika i celleveggene, noe som gjør stenglene ru og stive. I en studie av tørket kjerringrokk fra tebrev ble innholdet av silisium målt til rundt 27 mg per gram plantemateriale (Pajchel m.fl., 2011). Kjerringrokk inneholder også flavonoidglykosider, særlig isokversitrin, og kaffesyrederivater som di-E-kaffeoyl-meso-vinsyre (Mimica-Dukic m.fl., 2008). Smaken er mild, grønn og lett mineralsk.

Havrestrå (Avena sativa)

Havrestrå er de grønne, overjordiske delene av havreplanten, høstet mens planten fortsatt er grønn og før kornet er modent. Havre hører til grasfamilien, og som andre gras lagrer havreplanten silika i bladene og stråene. Havrestrå er noe annet enn havregryn, som lages av det modne kornet. Havrestrå gir blandingen en rund, mild og lett høyaktig smak som balanserer de mer bitre og jordaktige urtene.

Bringebærblad (Rubus idaeus)

Bringebær er en busk i rosefamilien som vokser vilt i skogkanter og hogstflater i store deler av Norge, og som dyrkes for bærene. Bladene har vært brukt som teurt i lang tid. I en analyse av bringebærblad fra seks ulike geografiske kilder var ellagitanniner den dominerende gruppen polyfenoler, fulgt av flavonoider og fenolsyrer (Alkhudaydi m.fl., 2025). Ellagitanniner er store, vannløselige garvestoffer som spaltes til ellagsyre. Garvestoffene binder seg til proteiner i spytt, og det er dette som gir den lett snerpende, tørre følelsen i munnen. Bringebærblad gir teen en mild, lett fruktig og urtepreget smak.

Tilberedning og smak

Blandingen kan tilberedes på to måter. Som vanlig urtete trekker du 1-2 teskjeer i en kopp varmt vann i 5-15 minutter. Som lang infusjon bruker du 2-3 spiseskjeer til 0,5-1 liter kokende vann, legger lokk på og lar det trekke i 4-10 timer, gjerne over natten.

Forskjellen ligger i tiden vannet får med plantematerialet. Vannløselige stoffer som fenolsyrer, flavonoidglykosider, garvestoffer og inulin trekkes gradvis ut av de tørkede plantedelene. Røtter og stengler er tettere enn blader og avgir stoffene sine langsommere. En lang infusjon gir derfor en fyldigere, mørkere og mer bitter drikk, mens vanlig te gir en lettere og mildere kopp. Lokket holder på varmen og på de flyktige aromastoffene. Ikke alle stoffer følger samme mønster. I en studie av kjerringrokk falt silisiumkonsentrasjonen kraftig under tilberedning av infusjon, og i bringebærblad nådde innholdet av polyfenoler i koppen en topp etter rundt fem minutter (Pajchel m.fl., 2011; Alkhudaydi m.fl., 2025).

Smaken er urteaktig og grønn, med en tydelig bitterhet fra løvetann, en jordaktig sødme fra storborrerot og en rund bunn fra havrestrå. Infusjonen kan drikkes varm eller kald. Ønsker du å runde av smaken, passer sitron, ingefær eller litt honning godt.

Om posen

• 150 gram løs urteblanding
• Seks planter: brennesle, løvetann (blad og rot), storborrerot, kjerringrokk, havrestrå og bringebærblad
• Ingen andre ingredienser oppgitt i ingredienslisten
• Ingen av plantene er kjente kilder til koffein
• Til vanlig urtete eller lang infusjon
• Amortalis er detox.no sitt eget merke

Hva forskningen ser på

• Trekketid og bringebærblad: i en studie ble 2 gram bringebærblad trukket i 200 ml kokende vann i fra et halvt til 20 minutter. Det samlede innholdet av polyfenoler i drikken var høyest etter 5 minutter og lavere både ved kortere og lengre trekketid. Fenolsyrene nådde toppen først etter 15 minutter (Alkhudaydi m.fl., 2025).
• Silisium i kjerringrokk og brennesle: forskere målte silisium i kjerringrokk og brennesle fra tebrev og i kjerringrokk høstet vilt gjennom sommeren. Innholdet i viltvoksende kjerringrokk økte fra mai til august. Under tilberedning av infusjon falt konsentrasjonen av silisium omtrent 50 ganger (Pajchel m.fl., 2011).
• Vann eller organiske løsemidler i kjerringrokk: i en sammenligning av ulike ekstrakter av kjerringrokk inneholdt vannekstraktet mye fenolsyrer og lite flavonoider, mens ekstrakter laget med organiske løsemidler hadde mer av flavonoidet isokversitrin (Mimica-Dukic m.fl., 2008). Dette er laboratorieanalyser, ikke studier på mennesker.
• Variasjon i brennesle: innholdet av fenolsyrer og flavonoider i brennesleblader varierte mye både mellom og innen ti ulike bestander. Alle bestandene oppfylte likevel kravet i Den europeiske farmakopé om minst 0,3 prosent kaffeoyleplesyre og klorogensyre (Koczkodaj m.fl., 2023).
• Fenolsyrer i storborrerot: i en laboratoriemodell av fordøyelsen var omtrent 60 prosent av klorogensyren i storborrerot fortsatt frigjort og tilgjengelig for opptak etter siste trinn, mens det samlede innholdet av fenoler falt med 61 prosent. Innholdet varierte med høstetidspunktet (Herrera-Balandrano m.fl., 2021).
• Voksested og dyrking: en NMR-analyse av storborrerot og løvetann fant at innholdet av sukkerarter, aminosyrer, organiske syrer og fenoler endret seg med plantedel, voksehøyde og om plantene var viltvoksende eller dyrket (Ambroselli m.fl., 2024).

Dette er en beskrivelse av hva forskningen ser på, ikke dokumenterte effekter av å innta dette produktet.

Godt å vite

• Urtetonic er et næringsmiddel og en del av et variert kosthold, ikke et legemiddel.
• Allergi: løvetann og storborre hører til kurvplantefamilien. Ikke drikk teen hvis du er allergisk mot planter i denne familien, for eksempel bynke, kamille eller prestekrage.
• Er du gravid, ammer eller bruker legemidler og ønsker å drikke urtete daglig over lengre tid, bør du snakke med lege først.

INNHOLD

Nettovekt: 150 g

Ingredienser

Brennesle, Løvetannblad, Løvetannrot, Storborrerot, Kjerringrokk, Havrestrå, Bringebærblad

Tilberedning

Som vanlig urtete:

Tilsett 1–2 teskjeer urteblanding i en kopp varmt vann. La trekke i 5–15 minutter. Sil av urtene før servering.

Som urteinfusjon:

Bruk 2–3 spiseskjeer urteblanding til 0,5–1 liter kokende vann. Tildekk beholderen og la blandingen trekke i 4–10 timer, gjerne over natten. Sil av urtene før bruk. Infusjonen kan drikkes varm eller kald, med tilsatt søtning hvis ønskelig. Ferdig tilberedt infusjon kan oppbevares i kjøleskap og brukes innen 2 dager.

Oppbevares tørt og kjølig. Hold emballasjen godt lukket og beskyttet mot fuktighet, varme og direkte sollys.