Histaminintoleranse er en underkjent, men utbredt tilstand. Den forveksles ofte med allergier, men skyldes egentlig at kroppen ikke klarer å bryte ned histamin raskt nok. Symptomer som hodepine, hudutslett, hjertebank, matintoleranser og søvnvansker er vanlige – og for mange kan dette vare i årevis uten en klar forklaring.

 Hva er histamin og hvorfor blir det et problem?

Histamin er et naturlig signalstoff med mange funksjoner:

∙ Regulerer magesyreproduksjon

∙ Deltar i immunresponsen

∙ Virker som nevrotransmitter i hjernen

Problemet er ikke at kroppen lager histamin – men at den ikke klarer å bryte det ned i tide. Dette fører til histaminopphopning, og derfra kommer symptomene.

 Hvordan brytes histamin ned?

Histamin brytes hovedsakelig ned via to biokjemiske prosesser:

 1. Metylering (via HNMT- enzymet)

Foregår inne i cellene, særlig i leveren og nervesystemet. Her kreves metylgrupper fra SAMe, som kroppen lager gjennom en prosess kalt metylering. Dette krever blant annet:

∙ B12 (helst hydroksokobalamin eller metylkobalamin)

∙ Folat (5-MTHF – ikke syntetisk folsyre)

∙ B6, B2, sink, TMG/betain

 2. Acetylering (via NAT- enzymet)

Foregår i mitokondriene, og avhenger av energiproduksjonen. For å fungere kreves blant annet:

∙ Acetyl∙CoA (avhengig av B5 og mitokondrienes funksjon)

∙ L- karnitin, CoQ10, NAD+, antioksidanter

Begge prosessene kan forstyrres av genetiske variasjoner (f.eks. i MTHFR, HNMT, NAT2), miljøtoksiner, stress og mitokondriesvikt.

 Når metylering går galt: Paradoksale symptomer

Mange starter med metylerte B-vitaminer som 5-MTHF eller metyl-B12 og blir overrasket når de føler seg verre. Dette skyldes ofte at kroppen ikke er klar for den økte metyleringsaktiviteten. Det kan skape en "biokjemisk trykkoker" hvis avgiftningsveiene er blokkert.

 Symptomer på «metyleringskrise»:

∙ Angst, uro, søvnløshet

∙ Hjertebank, hodepine

∙ Økt histaminfrigjøring

∙ Intoleranse for kosttilskudd

I slike tilfeller kan hydroksokobalamin være en tryggere form for B12, og niacin (B3) kan brukes for å "slukke" overmetylering.

 Histamin og nervesystemet

Histaminfrigjøring påvirkes av nervesystemet. Ved langvarig stress, traumer eller ubalanse i vagusnerven, kan kroppen havne i en sympatisk dominans som trigger mastceller og histamin.

 Regulering av nervesystemet:

∙ Dyp pust, kald til varmdusj, HRV- trening

∙ Yoga, meditasjon

∙ Stimulere nerve tonus med sang og nynning

∙ Traumearbeid (SE, IFS, NARM)

Å jobbe med nervesystemet kan være like viktig som å ta tilskudd.

 Mikrobiomet og histamin

Tarmen spiller en sentral rolle. Noen bakterier produserer histamin – andre bryter det ned.

 Dårlige bakterier som øker histamin:

∙ Klebsiella, Citrobacter, Morganella, Proteus

 Gode bakterier (reduserer histamin):

∙ Bifidobacterium infantis

∙ Lactobacillus plantarum

∙ L. rhamnosus GG

Et målrettet probiotikaregime og reduksjon av biofilm kan være avgjørende for bedring.

 Symptomer på histaminintoleranse

Nevrologisk: Hodepine, angst, søvnløshet  

Hud: Kløe, utslett, rødming, elveblest  

Mage/tarm: Oppblåsthet, diaré, matreaksjoner  

Hjerte/karsystem: Hjertebank, lavt blodtrykk  

Sensorisk: Lys∙ og luktoverfølsomhet, tinnitus

 Behandlingsstrategi: Støtt i riktig rekkefølge

1. Reduser belastning: Fjern muggsopp, tungmetaller, EMF og histaminproduserende bakterier  

2. Støtt avgiftning: Glutation, leverstøtte (urter), sauna, lymfedrenasje  

3. Bygg mitokondrier: CoQ10, acetyl-L∙karnitin, PQQ, adaptogener  

4. Stabiliser nervesystemet: Vagusstimulering, HRV-trening, traumeintegrering

5. Støtt metylering forsiktig: Start med hydroksokobalamin og TMG – øk gradvis

 Tilskudd som støtter

 

 DAO∙enzym  Bryter ned histamin i tarmen 

 Vitamin C  Antihistamin, stabiliserer mastceller 

 Quercetin & bromelein Flavonoider som reduserer histamin og inflammasjon 

 Elektrolytter Viktig for nervesystemets regulering 

 B5 & Karnitin  Støtter acetylering og mitokondrier 

 NAD+ & PQQ  Energi og antioksidantstøtte 

 Histamin og mat

Her er en oversikt over matvarer som vanligvis tåles godt ved histaminintoleranse:

 Lav-histamin mat:

∙ Frisk, nykokt kjøtt og fisk (frosset ned umiddelbart)

∙ Egg (ferske)

∙ Bladsalat, squash, brokkoli, gulrot, pastinakk

∙ Blåbær, epler, pærer, mango

∙ Kokt ris, quinoa, bokhvete

∙ Kokosolje, olivenolje, ghee

∙ Urtete (kamille, brennesle, rooibos)

∙ Ferskt vann og elektrolytter uten smakstilsetninger

 Mat som bør unngås:

∙ Modnet ost, spekemat, fermentert mat

∙ Tomater, aubergine, spinat, avokado

∙ Bananer, jordbær, sitrusfrukter

∙ Vin, øl, eddik, sjokolade

∙ Hermetikk, rester over 24 timer gamle

∙ Probiotika med histamin- produserende stammer

 

Østrogendominans og histamin: Den glemte sammenhengen

Jeg vil også nevne, kanskje en av de viktigste, men ofte oversette faktorene bak histaminintoleranse. Nemlig østrogendominans. Dette er en tilstand der østrogennivåene er for høye i forhold til progesteron, eller der østrogen ikke brytes ned og elimineres riktig fra kroppen. Østrogen og histamin har en tett, toveis kobling – og når balansen forstyrres, kan det føre til betydelig forverring av histaminrelaterte symptomer.

Østrogen øker histamin

Forskning viser at østrogen stimulerer mastceller til å frigjøre mer histamin, samtidig som det reduserer aktiviteten til DAO-enzymet. Dette enzymet kroppens viktigste forsvar mot histamin i tarmen. Det betyr at når østrogennivået øker, vil både produksjonen av histamin og kroppens evne til å bryte det ned bli forstyrret. Dette er en viktig grunn til at mange kvinner opplever forverring av symptomer rundt eggløsning og før menstruasjon – to tidspunkter hvor østrogennivåene naturlig stiger.

Histamin øker østrogen

Histamin kan også påvirke østrogensyklusen, ved å øke aktiviteten i hypofysen og dermed stimulere høyere produksjon av follikkelstimulerende hormon (FSH). Dette fører til enda mer østrogenproduksjon. Dette kan ende opp med å danne en ond sirkel der begge stoffene forsterker hverandre.

Hvorfor østrogendominans er så vanlig i dag

I dag ser vi en markant økning i østrogendominans, både blant kvinner og faktisk hos flere menn. 

Dette skjerpå grunn av:

1. Hormonell prevensjon – som bidrar til kronisk forhøyede østrogennivåer og hemmer naturlig progesteronproduksjon

2. Xenoøstrogener – syntetiske kjemikalier med østrogenlignende effekt som finnes i plast, kosmetikk, rengjøringsmidler, plantevernmidler og emballasje

3. Leversvekkelse – leveren er ansvarlig for å bryte ned og konjugere østrogen slik at det kan skilles ut. Ved leverstress (fra toksiner, alkohol, muggsopp, tungmetaller) hoper østrogen seg opp

4. Forstoppelse og tarmdysbiose – østrogen kan reabsorberes i tarmen via beta-glukuronidase fra ubalanserte bakterier, dersom ikke avføringen flyter effektivt

5. Kronisk stress – som tømmer progesteron (forløperen til kortisol), og dermed forverrer østrogendominansen

Hva du kan gjøre

 

For å dempe histaminbelastning, må du samtidig adressere østrogenmetabolismen. Dette inkluderer:

• Støtte leveren med urter og tilskudd av Liposomal Glutathione

• Stimulere fase 2 avgiftning (glukuronidering, sulfonering og metylasjon)

• Spise fiberrik mat og støtte tarmfloraen for å senke beta-glukuronidase

• Unngå xenoøstrogener (unngå plastbeholdere, bruk naturlig hudpleie)

• Øke progesteron nivåene, redusere stress, vitamin B6, magnesium og sink

Derfor er dette viktig

Å forstå koblingen mellom histamin og østrogen er essensielt – spesielt for kvinner med symptomer som varierer med syklus, bruker hormonell prevensjon, eller har udiagnostisert PMS, endometriose eller fibromer. Mange behandler bare histaminintoleransen – men uten å adressere hormonbalansen, får man sjelden varig effekt.

 

 Konklusjon: Biokjemi og balanse

Histaminintoleranse handler ikke bare om mat – det handler om hele kroppens evne til å regulere, avgifte og balansere. Ved å forstå metylering, acetylering, nervesystemet og tarmen, får du nøklene til å løse problemet fra roten.