I en verden Hvor slankeindustrien tjener milliarder hvert år, hører vi ofte om de vanligste årsakene til vektøkning: dårlig kosthold, mangel på mosjon, genetikk eller at du rett og slett er lat. Men hva om det var andre faktorer som spilte en signifikant rolle i din vektøkning? Kan det være usynlige faktorer som kan påvirke hormonhelsen og stoffskiftet ditt? Obesogener (fedmefremmkalende stoffer) stoffer er en gruppe kjemikalier som i det stille kan bidra til den globale fedmeepidemien.
En stille trussel
Forestill deg at du står i matbutikken og velger mat med omhu, mens du tenker på kalorier, makroer og næringsdeklarasjoner. Men hva om jeg fortalte deg at emballasjen rundt maten, luften du puster inn, og til og med vannet du drikker, kan inneholde kjemikalier som forstyrrer stoffskiftet ditt? Disse kjemikaliene, kjent som obesogener, er et relativt nytt forskningsområde, men som har fått sin fortjente plass på agendaen,
Obesogener er kjemikalier som kan forstyrre hvordan kroppen vår danner, lagrer og håndterer fett. De kan komme fra en rekke ulike kilder: plast, plantevernmidler, produkter for personlig pleie og til og med slimhinnen i hermetikk. Når de kommer inn i kroppen, kan obesogener etterligne eller blokkere hormoner og forstyrre hormonsystemets normale funksjon. Denne forstyrrelsen kan føre til økt fettlagring, endringer i appetitten og et tregere stoffskifte - noe som til syvende og sist gjør det lettere å legge på seg og vanskeligere å gå ned i vekt.
Hvordan påvirkes kroppen av obesogener?
For å forstå hvordan obesogener virker, er det viktig å sette seg inn i vitenskapen om endokrinologi. Det endokrine systemet vårt er et nettverk av kjertler og hormoner som regulerer et utall kroppsfunksjoner, blant annet vekst, stoffskifte og reproduksjon. Hormoner er som kroppens budbringere, som overfører signaler fra en del av kroppen til en annen. Når obesogener kommer inn i kroppen, kan de etterligne disse hormonene, særlig de som er involvert i fettlagring og metabolisme, som østrogen og insulin.
Et av de mest kjente fedmefremkallende stoffene er bisfenol A (BPA), et kjemikalie som ofte finnes i plast. Studier har vist at BPA kan binde seg til østrogenreseptorer og forstyrre de normale signalveiene som regulerer fettlagringen. Denne forstyrrelsen kan føre til en økning i antall fettceller, samt størrelsen på disse cellene. Et annet kjemikalie, ftalater - som brukes i alt fra kosmetikk til matemballasje - har blitt knyttet til økt midjemål og insulinresistens, en forløper til type 2-diabetes .
PFAS' rolle som fedmefremkallende stoffer
Blant de ulike kjemikaliene som er klassifisert som fedmefremkallende, har per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) fått stor oppmerksomhet på grunn av deres utbredte forekomst og potensielle innvirkning på menneskers helse. PFAS er en stor gruppe syntetiske kjemikalier som brukes i en rekke forbrukerprodukter for å gjøre dem motstandsdyktige mot vann, fett og flekker. Disse kjemikaliene finnes i non-stick kokekar, vannavvisende klær, flekkavvisende tekstiler og til og med i en del matemballasje. På grunn av den utstrakte bruken og den lange levetiden i miljøet omtales PFAS ofte som "evighetskjemikalier", noe som betyr at de ikke brytes ned så lett og kan akkumuleres i miljøet og i menneskelig vev over tid.
Nyere forskning har knyttet PFAS-eksponering til ulike helseproblemer, blant annet som fedmefremkallende. Studier tyder på at PFAS kan forstyrre den endokrine funksjonen ved å forstyrre den normale signaleringen av hormoner som er involvert i stoffskiftet, for eksempel skjoldbruskkjertelhormoner og insulin. På et biologisk nivå antas PFAS å binde seg til reseptorer i kroppen som regulerer fettlagring og energibalanse, for eksempel de peroksisomproliferatoraktiverte reseptorene (PPAR). Ved å endre aktiviteten til disse reseptorene kan PFAS føre til økt fettcelleproduksjon og fettakkumulering, noe som bidrar til vektøkning og fedme.
En av de mest kjente PFAS-ene er perfluoroktansyre (PFOA), som har blitt grundig undersøkt for sine helseeffekter. PFOA, sammen med andre PFAS, har blitt påvist i blodet til den generelle befolkningen, samt i drikkevannsforsyninger i nærheten av industrianlegg der disse kjemikaliene brukes. PFAS-stoffenes persistens i miljøet og deres evne til å akkumuleres i menneskekroppen understreker viktigheten av å forstå deres potensielle rolle i fedmeepidemien. Å redusere eksponeringen for PFAS, enten det skjer gjennom regulatoriske tiltak eller personlige valg, kan være et avgjørende skritt i arbeidet med å løse det mer generelle problemet med kjemisk indusert vektøkning.
En voksende mengde bevis
Bevisene som knytter obesogener til vektøkning, blir stadig flere. En studie fra 2018 publisert i *Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism* viste at personer med høyere nivåer av visse kjemikalier i blodet, som BPA og ftalater, hadde større sannsynlighet for å være overvektige eller fete . En annen studie publisert i *Environmental Health Perspectives* avslørte at eksponering for visse fedmefremkallende stoffer i fosterlivet kan predisponere barn for fedme senere i livet
Disse funnene er ikke bare akademiske - de har konsekvenser i den virkelige verden. Overvektsratene øker globalt, og det kan være avgjørende å forstå fedmefremkallende stoffers rolle i utviklingen av mer effektive folkehelsestrategier. Hvis kjemikalier i miljøet vårt bidrar til vektøkning, kan det å ta tak i disse eksponeringene bidra til å demme opp for fedmeepidemien.
Personlig historie: Den usynlige fienden
La oss se på historien til en kvinne som ønsker å være anonym) vi velger å kalle Mari, en 41 år gammel tobarnsmor som har slitt med vekten sin i årevis. Til tross for et balansert kosthold og regelmessig trening var det nesten umulig for Sarah å gå ned i vekt. Frustrert og forvirret oppsøkte hun oss for å få hjelp. Etter noen livsstilsendringer - som å bytte til glassbeholdere, bruke ftalatfrie produkter og spise økologisk mat og fulgte en detox plan over 8mnd begynte Sarah å se resultater. Vekten begynte å gå ned, og hun følte seg mer energisk enn på mange år.
Maris historie er ikke unik. Mange kan er i en lignende situasjon, der de sliter med vekten og ikke forstår hvorfor. Begrepet obesogener gir et nytt perspektiv, og antyder at det ikke bare handler om hva vi spiser eller hvor mye vi beveger oss, men også om miljøet vi lever i.
Typer av fedmefremkallende stoffer
Forskere har identifisert en rekke kjemikalier som kan være fedmefremkallende, men industrien endrer molekylene fortere enn de blir forbudt. Noen av stoffene er allerede forbudt på grunn av helseproblemer. Andre brukes ofte i produksjon, landbruk og forbruksvarer.
Fytoøstrogener
Fytoøstrogener finnes i matvarer, blant annet i soyabønner, linser og kikerter.
Organotiner
Disse kjemikaliene er soppdrepende midler. De brukes til å behandle trevirke til byggematerialer.
Polysykliske
aromatiske hydrokarboner (PAH). PAH er biprodukter som oppstår ved forbrenning av enkelte typer drivstoff. De fører til luftforurensning.
Bisfenoler
Bisfenol A (BPA). BPA og lignende kjemikalier brukes i plast. De finnes i mat- og drikkebeholdere.
Polybromerte difenyletere
(PBDE). PBDE er flammehemmere. De brukes til å behandle materialer som tekstiler eller møbler for å gjøre dem mindre brannfarlige.
Ftalater
Ftalater er mykgjørende midler. De finnes i kosmetikk, medisiner og maling.
Parabener
Parabener er konserveringsmidler som finnes i mat, papirprodukter og medisiner.
Plantevernmidler
Plantevernmidler som brukes i landbruket, kan ha fedmefremkallende effekter.
Alkylfenoler
Dette er en type overflateaktive stoffer og fortykningsmidler som brukes i mange forbruksvarer, for eksempel gummi og maling.
Medisiner
Det finnes bevis for at noen medisiner kan ha en fedmefremkallende effekt. Tiazolidindioner, atypiske antipsykotika, antihistaminer og antidepressiva kan ha effekter som fører til vektøkning eller vansker med å gå ned i vekt.
Redusere eksponeringen for obesogener
Så hva kan vi gjøre for å beskytte oss selv? Selv om det kan være umulig å unngå fedmefremkallende stoffer helt, finnes det noen grep vi kan ta for å redusere eksponeringen:
1.Bruk BPA-frie produkter: Velg BPA-fri plast eller bytt til glass og rustfritt stål til oppbevaring av mat og drikke.
2. Velg økologisk mat: Det er mindre sannsynlig at økologiske produkter er behandlet med plantevernmidler, og mange av disse er kjente fedmefremkallende stoffer.
3. Vær selektiv med personlige pleieprodukter: Se etter ftalatfrie etiketter på kosmetikk, og unngå produkter med duftstoffer som ofte inneholder skjulte kjemikalier.
4. Filtrer vannet ditt: Vurder å bruke et vannfilter som fjerner vanlige forurensninger, inkludert noen fedmefremkallende stoffer.
5. Hold deg informert: Etter hvert som forskningen utvikler seg, kan det å holde deg informert om nye funn knyttet til obesogener hjelpe deg med å ta bedre valg for helsen din.
Fremtiden for forskning på obesogener
Selv om forskningen på obesogener fortsatt er i en tidlig fase, tyder bevisene så langt på at disse kjemikaliene kan være en viktig faktor i fedmeepidemien. Etter hvert som forskerne fortsetter å utforske forholdet mellom kjemisk eksponering og vektøkning, er det avgjørende at folkehelsepolitikken gjenspeiler disse funnene. Forbud mot visse kjemikalier, regulering av bruken av dem og folkeopplysning kan være viktige skritt mot en sunnere fremtid.
Konklusjonen er at obesogener er et nytt, men potensielt kritisk aspekt når det gjelder å forstå fedme. Ved å erkjenne hvilken rolle kjemikalier i miljøet spiller for helsen vår, kan vi ta proaktive skritt for å minimere deres innvirkning. Veien til et sunnere liv handler ikke bare om kosthold og mosjon; det handler også om å ta informerte valg i en verden der usynlige kjemikalier kan påvirke kroppen vår på måter vi bare så vidt har begynt å forstå.
Forbehold: Detox.no hevder ikke at produktene vi markedsfører kan kurere sykdom. All bruk av kosttilskudd foregår på eget ansvar og bør skje i samråd med kyndig helsepersonell. Informasjon på Detox.no er ikke ment å erstatte medisinsk rådgivning og behandling.
Kilder:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8655100/
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2666086520300126
https://www.frontiersin.org/journals/endocrinology/articles/10.3389/fendo.2019.00014/full
https://www.webmd.com/obesity/what-to-know-obesogens
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5365353/