Okse milt kapsler fra Nutriest

Nutriest okse milt kapsler inneholder frysetørket milt og lever fra gressfôret storfe. Ifølge innholdsdeklarasjonen består innholdet av 80 prosent milt og 20 prosent okselever, uten tilsetningsstoffer. Hver kapsel inneholder 400 mg, og anbefalt bruk er 4 til 8 kapsler daglig, det vil si 1600 til 3200 mg. 8 kapsler gir dermed omtrent 2560 mg milt og 640 mg lever. Kapslene er laget av storfegelatin. Boksen har 240 kapsler, og vi sender okse milt kapsler fra Nutriest til hele Norge.

Mengdene av vitaminer og mineraler i kapslene er ikke oppgitt på etiketten. Vi oppgir derfor ingen tall for enkeltnæringsstoffer og bruker ingen helsepåstander.

Hva er milt som matvare?

Milt er innmat, på linje med lever, nyre og hjerte. Den har lenge vært brukt i matlaging i mange land. Et kjent eksempel er pani ca' meusa fra Palermo på Sicilia, et brød fylt med kokt og stekt kalvemilt. Som matvare består milt hovedsakelig av vann og protein, med lite fett. Fordi organet inneholder mye blod og lagrer jern, er milt kjent som en av innmatsortene med høyest naturlig innhold av jern. Milt inneholder også blant annet vitamin B12, sink, selen, kobber og fosfor. Innholdet varierer naturlig med dyrets alder, fôr og årstid.

Fersk innmat består for det meste av vann. Når vannet fjernes ved frysetørking, blir resten konsentrert, slik at noen gram tørket vev tilsvarer en betydelig større mengde fersk innmat.

Miltens oppbygning og jern i vevet

Milten er et organ som ligger i bukhulen, og som er omgitt av en kapsel av bindevev. Innsiden deles i rød og hvit pulpa. Den røde pulpaen er et nettverk av blodfylte rom, såkalte miltsinus, og strenger av celler, der blodet passerer langsomt. Her sitter spesialiserte makrofager, rød pulpa-makrofager, som i det levende dyret tar opp og bryter ned gamle røde blodceller.

Inne i makrofagene spaltes hemoglobinet. Enzymet hemoksygenase 1 bryter ned hem, jernets bærermolekyl, til biliverdin, karbonmonoksid og fritt jern (Fe2+). Biliverdin omdannes videre til bilirubin. Jernet lagres enten i proteinet ferritin, og etter hvert i det tyngre lagringsstoffet hemosiderin, eller det slippes ut av cellen gjennom jerntransportøren ferroportin. Ferroportin reguleres av peptidhormonet hepcidin, som lages i leveren. Det er denne kombinasjonen av blod og lagret jern som gjør at milt som matvare er rik på jern.

Denne beskrivelsen gjelder organets funksjon i det levende dyret. Produktet er en matvare av tørket vev, og vi oppgir ingen virkning av å innta det.

Hemjern og ikke-hemjern i maten

Jern i maten finnes i to hovedformer. Hemjern er jern bundet i en porfyrinring, slik det sitter i hemoglobin og myoglobin. Det finnes bare i animalske matvarer som kjøtt, fisk og innmat. Ikke-hemjern finnes både i planter og i animalske matvarer, blant annet som jern lagret i ferritin.

De to formene tas opp på forskjellige måter i tolvfingertarmen. Ikke-hemjern foreligger i maten oftest som treverdig jern (Fe3+). Det reduseres til toverdig jern (Fe2+) av enzymet duodenalt cytokrom b (Dcytb) på overflaten av tarmcellene, og tas deretter inn gjennom transportøren DMT1. Hem tas opp som et helt molekyl, og jernet frigjøres inne i tarmcellen ved hjelp av hemoksygenase. Begge veiene ender i det samme felles jernlageret i cellen, og jernet slippes videre til blodbanen gjennom ferroportin. Opptaket av ikke-hemjern påvirkes i større grad av andre stoffer i måltidet, for eksempel fytat, polyfenoler og kalsium, enn opptaket av hemjern.

Andelen hemjern og ikke-hemjern i dette produktet er ikke oppgitt.

Lever i blandingen

Lever er kroppens største indre organ og fungerer blant annet som lager for flere næringsstoffer. Derfor inneholder lever som matvare mer av enkelte vitaminer og mineraler enn muskelkjøtt.

• Vitamin A lagres i leveren som retinylestere, i hovedsak i stellatceller (Ito-celler). Ferdigdannet vitamin A (retinol) finnes bare i animalske matvarer, og lever er den rikeste kilden.
• Vitamin B12, kobalamin, lagres i stor grad i leveren. Det lages bare av mikroorganismer og finnes naturlig nesten bare i animalske matvarer.
• Kobber tas opp i leveren, bindes blant annet til proteinet metallotionein, og overskudd skilles ut via gallen.
• Jern lagres i leveren bundet til proteinet ferritin.

Mengden vitamin A og andre næringsstoffer fra leveren i disse kapslene er ikke oppgitt.

Frysetørking og råvare

Frysetørking, også kalt lyofilisering, betyr at vevet først fryses og deretter tørkes under vakuum, slik at isen går direkte over til damp uten å smelte. Metoden brukes for å tørke matvarer uten høy varme, siden mange proteiner og enkelte vitaminer er følsomme for varme. Ifølge produsenten er råvaren ikke varmebehandlet og ikke avfettet, og storfeet er gressfôret.

Les vår artikkel om innmat

Om kapslene

• 400 mg per kapsel: frysetørket milt (80 %) og lever (20 %) fra storfe
• Anbefalt bruk 4 til 8 kapsler daglig, 1600 til 3200 mg
• 240 kapsler, 30 til 60 dagsdoser avhengig av om du tar 8 eller 4 kapsler
• Kapsel av storfegelatin, ikke egnet for vegetarianere
• Uten tilsetningsstoffer, ikke varmebehandlet, ikke avfettet
• Fra storfe oppdrettet uten veksthormoner, som uansett er forbudt i EU og EØS

Hva forskningen ser på

• Miltens rolle i jernomsetningen: en oversiktsartikkel beskriver hvordan makrofager i milt og lever bryter ned gamle røde blodceller og gjenvinner jernet. Rød pulpa-makrofager i milten har et særlig høyt nivå av proteiner for opptak av hemoglobin, nedbrytning av hem og eksport av jern. Hos mennesker står gjenvinningen av jern fra disse makrofagene for mesteparten av jernet som slippes ut i blodbanen, mer enn det som tas opp fra kosten (Ganz, 2012).
• Jern fra mat: opptaket av jern fra et blandet kosthold er anslått til 14 til 18 prosent hos personer uten jernlagre. Hvor mye som tas opp, avhenger mer av personens jernstatus enn av kostens sammensetning, og den såkalte kjøttfaktoren, at kjøtt øker opptaket av jern fra andre matvarer, er fortsatt ikke avklart (Hurrell og Egli, 2010).
• Puriner i innmat: en japansk analyse av 270 matvarer fant at innmat som lever og fiskemelke, sammen med kjøtt, fisk og gjær, er blant matvarene med mest puriner (Kaneko m.fl., 2014). Puriner brytes ned til urinsyre i kroppen.
• Gressfôret og kornfôret storfe: en oversiktsartikkel har sammenlignet fettsyreprofil og innhold av karotenoider og vitamin E i kjøtt fra gressfôret og kornfôret storfe (Daley m.fl., 2010). Gressfôret kjøtt hadde blant annet en høyere andel omega-3-fettsyrer per gram fett. Studiene gjaldt muskelkjøtt, ikke innmat.
• Vitamin A og svangerskap: i en prospektiv studie av 22 748 gravide var et høyt inntak av ferdigdannet vitamin A tidlig i svangerskapet, særlig over rundt 3000 µg (10 000 IE) daglig fra tilskudd, forbundet med en høyere forekomst av enkelte medfødte misdannelser (Rothman m.fl., 1995). Lever er den rikeste kilden til ferdigdannet vitamin A i maten.

Dette er en beskrivelse av hva forskningen ser på, ikke dokumenterte effekter av å innta dette produktet.

Godt å vite

• Gravide og kvinner som planlegger graviditet bør ikke bruke produktet uten å ha avtalt det med lege eller jordmor, fordi det inneholder lever, som er rik på ferdigdannet vitamin A.
• Kombiner ikke produktet med andre kilder til vitamin A i tilskuddsform, for eksempel tran eller multivitaminer med retinol, uten å ha regnet på samlet inntak.
• Milt er rik på jern. Kombiner ikke produktet med jerntilskudd uten å ha avtalt det med lege, og rådfør deg med lege før bruk hvis du har en sykdom som påvirker jernomsetningen.
• Innmat inneholder mye puriner. Rådfør deg med lege hvis du har fått råd om å begrense puriner eller urinsyre i kosten.
• Rådfør deg med lege før bruk hvis du bruker legemidler eller ammer.
• Produktet er ikke beregnet for barn.
• Anbefalt døgndose skal ikke overskrides. Kosttilskudd skal ikke erstatte et variert kosthold.

INNHOLD

240 kapsler (av biffgelatin). 80% milt og 20% okselever.

400 mg per kapsel.

Anbefalt bruk: 4-8 kapsler.

For bedre absorpsjon, ta 3 kapsler 10 minutter før hvert måltid.

ANBEFALINGER FOR BRUK:

• Ta 10 min før histaminrik mat
• Daglig med måltider for å supplere inntaket av mikronæringsstoffer
  
• Mellom måltider eller når du faster for å støtte energinivået
• Etter trening for å støtte restitusjon, energi, fordøyelse og metabolisme
• Under forkjølelses- og influensasesongen for ekstra immunstøtte