Vi lever i en virkelighet hvor miljøet er i rask endring. Dette inkluderer i aller høyeste grad  maten vi spiser. Nyere vitenskapelige studier har avdekket en oppsiktsvekkende realitet: Frukten, grønnsakene og kornet vi dyrker i dag, er ikke så næringsrike som de en gang var. Denne avsløringen har dyptgripende konsekvenser for helsen vår og planetens ve og vel, særlig ettersom såkalte eksperter tar til orde for en overgang til et plantebasert kosthold av hensyn til det felles beste. Men hva slags konsekvenser vil dette føre til i det lange løp?

En av de største vitenskapelige studiene som har satt søkelyset på dette problemet ble publisert i desember 2004 i Journal of the American College of Nutrition. Ved hjelp av næringsstoffdata fra USDA som ble publisert i 1950 og 1999, registrerte forskere ved University of Texas i Austin endringer i 13 næringsstoffer i 43 ulike avlinger - fra asparges og belgfrukter til jordbær og vannmelon.

Problemet gjelder ikke bare grønnsaker, men også korn har opplevd en nedgang. En studie som ble publisert i Scientific Reports i 2020, viste at proteininnholdet i hvete har gått ned med 23 prosent fra 1955 til 2016, samtidig som innholdet av mangan, jern, sink og magnesium har gått merkbart ned.

Denne trenden har også konsekvenser for næringsverdiene i kjøtt. Når dyr som storfé, gris, geiter og lam spiser fôr som har lavere næringsverdier vil dette kjøttet  innlysende nok være av langt dårligere kvalitet. Med andre ord: Kjøtt og andre animalske produkter vil ha reduserte næringsverdier sammenlignet med tidligere. Det er ikke til å legge skjul på at konsekvensene av det reduserte næringsinnholdet i maten er tydelige, og det påvirker både plantebaserte og altetende dietter.

Stadig flere bevis:

Stadig flere vitenskapelige bevis peker på en bekymringsfull trend - avlingene våre mister viktige næringsstoffer. Protein, kalsium, fosfor, jern, riboflavin og C-vitamin, som er viktige komponenter i et balansert kosthold, reduseres gradvis i avlingene våre. Dette er et presserende problem, ettersom disse såkalte ekspertene understreker betydningen av et plantebasert kosthold for både folkehelsen og miljømessig bærekraft.

Kloke hoder som David R. Montgomery, professor i geomorfologi ved University of Washington, påpeker at denne nedgangen i næringsstoffer setter vår evne til å bekjempe kroniske sykdommer i fare og undergraver forestillingen om mat som forebyggende medisin. Selv de som samvittighetsfullt prioriterer ferske råvarer fremfor bearbeidede matvarer, blir nå konfrontert med det bekymringsfulle faktum at våre besteforeldres kosthold var mer næringsrikt enn hva vi spiser i dag.

Moderne landbruksmetoder:

Roten til dette problemet kan spores til moderne jordbruksteknikker  som er utviklet for å maksimere avlingene. I jakten på større og raskere voksende planter har vi over tid hindret plantenes evne til å ta opp næringsstoffer fra jorden. Enda verre er det at økonomiske insentiver ofte oppmuntrer bøndene til å prioritere kvantitet fremfor næringskvalitet, noe som forverrer problemet.

Jordens helse:

Avlinger med fokus på høy avkastning fører til forringelse av jordsmonnet og forstyrrer det symbiotiske forholdet mellom planter og jord-sopp som støtter næringsopptaket. Hvete, mais, ris, soya bønner, bananer og en lang liste med andre matplanter er helt avhengige av disse symbiotiske forholdene, som nå undergraves av grådige jordbruksmetoder.

Karbondioksidets rolle:

Forhøyede nivåer av karbondioksid i atmosfæren svekker avlingenes næringsverdi ytterligere. Når CO2-nivået stiger, produserer avlingene mer karbonbaserte forbindelser, noe som øker karbohydratinnholdet og reduserer næringsopptaket fra jorden. Følgelig trekker avlingene til seg færre mikronæringsstoffer. Eksperimenter har bekreftet dette urovekkende fenomenet, som viste en nedgang i protein, jern, sink og B-vitaminer i ris etter eksponering for høyere karbondioksidnivåer. noe som understreker klimaendringenes skjebnesvangre konsekvenser for matens næringsinnhold.

Folkehelsen:

Det synkende næringsinnholdet i råvarene våre gir grunn til bekymring for folkehelsen. Selv om frukt, grønnsaker og fullkorn fortsatt blir sett på som sunne matvarer, er det ikke sikkert at forbrukerne får i seg de forventede nivåene av viktige næringsstoffer fra plantebaserte kilder. Dette øker bekymringen for mangel på næringsstoffer og redusert evne til å beskytte seg mot kroniske sykdommer gjennom riktig ernæring.

Sårbare befolkningsgrupper:

Sårbare befolkningsgrupper, særlig i lav- og mellominntektsland, er mer utsatt på grunn av denne nedgangen i næringsinnholdet. De som er svært avhengige av basisvekster som hvete og ris, kan få mangel på protein, B-vitaminer og mikronæringsstoffer, noe som ytterligere forverrer den skjulte sulten og ernæringsutfordringene.

Regenerativt jordbruk:

For å løse dette problemet er det nødvendig med en helhetlig tilnærming. Regenerativt jordbruk fremstår som en lovende strategi som har vist seg å gjenopprette jordens fruktbarhet og øke næringsinnholdet i avlingene. Denne helhetlige metoden går ut på å minimere forstyrrelser i jordsmonnet, innføre vekstskifte og plante dekkvekster. Studier har vist at metoden er effektiv når det gjelder å produsere avlinger med høyere nivåer av organisk materiale og næringsinnhold i jorden.

Nødvendigheten av kosttilskudd

Vi står ved et veiskille i møte med det foruroligende faktum at næringsinnholdet i maten vår synker. Regenerativt landbruk og fokus på et næringstett kosthold med fokus på etisk grasfôret kjøtt er lovende strategier, men jeg vil slå et slag for kosttilskudd som en logisk strategi for å opprettholde god helse.

Med det synkende næringsinnholdet i matplantene våre er det god grunn til å argumentere for et høyere inntak av kosttilskudd som et supplement til kosten. For mange mennesker, særlig de som ikke har tilgang til et bredt utvalg av ferske råvarer, vil kosttilskudd bidra til å dekke behovet for viktige vitaminer og mineraler.

Kosttilskudd er et verdifullt verktøy for å sikre helse og velvære, særlig i en verden der travle timeplaner og matvalg ikke alltid samsvarer med ernæringsbehovene våre. Kosttilskudd er en pålitelig kilde til næringsstoffer som hjelper den enkelte med å dekke det daglige behovet og styrker kroppen mot angrepene fra det moderne og nå næringsfattige kostholdet.

Å innlemme kosttilskudd i våre daglige rutiner er ikke et tegn på svakhet, men et proaktivt tiltak for å sikre at kroppen får de næringsstoffene den trenger for å trives. Enten det dreier seg om D-vitamin for beinhelsen, omega-3-fettsyrer for hjertehelse eller c-vitaminer for immunhelse, kan kosttilskudd spille en avgjørende rolle for å optimalisere ernæringen vår.

Samtidig som vi bør fortsette å fremme regenerative landbruksmetoder og et variert kosthold, bør vi også anerkjenne verdien av kosttilskudd som et praktisk og effektivt middel for å motvirke nedgangen i næringsstoffer i maten. Det er en helhetlig tilnærming som gjør oss i stand til å ta ansvar for helsen vår og sikre at vi er robuste og vitale nok til å møte utfordringene i dagens verden. Når vi navigerer i dette skiftende landskapet, bør vi ta informerte valg som prioriterer vårt velvære, og la kosttilskudd være en verdifull alliert i vår søken etter optimal ernæring.